|
 Forsiden
 Til Artikkelliste
"De Dødes By" > del 1 > del 2 > del 3
 Utskriftsvennlig versjon
Bak Livets Snarveier
"Snarvei?" spurte drosjesjåføren mens han febrilsk lette etter en ny kasett av den legendariske sangerinnen Oum Kalthoum. Ja, svarte jeg samtidig som den sorte kasettspilleren truet med å spise opp kasetten han akkurat hadde valgt fra sin uorganiserte samling. Da, til lettelse for oss begge, begynte sangen "Elf Leila wa Leila" (tusen og en natt) å strømme ut i taxien.
Den sorthvite Cairo-taxien kjørte ned en mindre motorvei som snart ville smelte sammen med en motovei som kom fra den andre siden. Midt i dette smeltepuntet stod ett utrolig vakkert monument. En høyreist kuppel med medfølgende bærende bygning sto der stolt mellom de to motorveiene i denne byen av eksos, drømmer og legender. Bygget under middelalderen for en vakker kvinne fra overklassen - vel, vakker må hun vel ha vært når hun endte opp i ett slikt eventyrmonument?
Monumentet lå ved min vei fra bydelen Heliopolis og ned i byens pulserende sentrum, men innen 24 timer ville dette monumentet bli merkepunktet på en avstikker som sannsynligvis ville forandre mitt syn på store deler av den Egyptiske historie. Da skulle vi nemlig stoppe bilen her og gå en sidegate inn til "De Dødes By".
De dødes by, eller som det egentlig heter - Qarafa, har blitt verdensberømt via aviser og fjernsynsreportasjer om folk som bor her blant graver og monumenter. Men for å virkelig forstå hvor viktig dette området av Cairo er, la oss gi en kort bakgrunn:
Når general Amr ibn al-As kom til Egypt i år 639 med sin hær og profet Mohammeds lære, hadde det allerede gått syv år siden profeten var gått bort. Egypt ble del av det muslimske rike, og de kristne i landet fikk endelig innsatt sitt religiøse overhode og sikret trosfrihet etter å ha opplevd perioder med sterke kristendomsforfølgelser under både det Vestromerske som det Østromerske rike.
Cairo som vi kjenner byen, fantes ikke. Kun oldtidens hovedstad Memphis lå på Nilens vestside nær pyramidene og godt inn på østbredden, det legendariske kultstedet On (Heliopolis).
Mellom Memphis og On, hvor Nildalen møter Nildeltaet fantes det Romerske fort Babylon. Etter at den arabiske hær til Amr hadde slått de Romerske styrkene reiste Amr deres garisonby Al-Fustat (den beskyttede by), rett nord for Babylon.
|
| Sufiherberge, Sultan al Ashraf Barsbay, 1432 AD (835 AH). Nærmest ser du graven til Amir Qurqamas. Se større foto
|
Ett område nær Muqattam (nord for Saladins fort) ble utvalgt som gravplass for Al-Fustat. Snart dekket gravplassen ett 6 kilometer langt område.
Fatmidene som hevdet de stammet fra Mohammeds datter Fatmida kom fra Syria til dagens Tunisia i år 909 og i år 969 tok de Al-Fustat i Egypt. Som de nye herskerne av Egypt etablerte de en kongelig by beskyttet av en bymur. Fatmidene kalte denne byen Al-Qahira som betyr den seirende, og dette er grunnlaget for dagens Cairo.
Det var etter at Al-Qahira var grunnlagt at viktige Sufiordener valgte ett område utenfor bymurene for sin spirituelle søken. Når ledende Sufisjeiker så ble gravlagt nær disse områdene, ble gravene deres regnet som helligdommer og området ble ett sted for pilegrimsferder.
|
|
"Tempelkatter" som ligger å koser seg på graven til Sultan al Ashraf Barsbay.
Se større foto |
Qarafa (de dødes by) ble ett svært viktig begravelsesområde under Bahri Mamelukkene (1250-1382) og Circassianer Mamelukkene (1382-1517).
Nei, vi snakker ikke om dameundertøy da mamelukk på Arabisk betyr "eiet" og mamelukkene var slavesoldater som kom fra Tyrkia eller Svartehavs området, og brakt til Egypt som unge gutter. Her ble de oppdratt i husholdet til sultanen. Når de nådde voksen alder ble de gitt friheten tilbake og ble sultanens lojale rådgivere og livvakter - med andre ord sultanens egen elitehær.
Den siste sultanen av Ayyubid dynastiet døde under ett av slagene når den sjette pulje av korstogfarere forsøkte å invaderte Egypt. Sultanen døde i hærteltet sitt, og hans kone Shaggarat El Dorr tok kontroll ved ikke å la noen slippe inn i teltet. Derfra gav hun ordrer for slaget slik at ingen skulle få nyheten om at sultanen var gått bort. Dette var så effektivt at sultanens mamelukker ikke bare vant slaget, men klarte også å fange den Franske kongen under slaget i år 1250.
Shaggarat El Dorr gifter seg senere med mamelukkenes leder As-Salih og lar seg utnevne til den første (og eneste) kvinnelige muslimske sultan. Hennes historie er i seg selv så spennende at den kunne fylle mange bøker (og gjør det allerede, men dessverre er ingen av disse på Norsk). Viktig her er at fra hennes død, så blir mamelukkene Egypts nye herskere. Med mamelukkene begynner en ny og sterk tid i Egypts lange historie, den unike mamelukkiske arkitektur vokser frem - og de dødes by i Cairo er nok det aller beste sted man kan se de spennende monumentene og arkitektur fra denne perioden.
|
Utsmykkning på innsiden av en av de store steinkupplene til Sultan Faraq Ibn Barquqs sufihærberge - 1411 AD (813 AH)
Se større foto |
VIKTIG, Vennligst les:
Monumenter i de dødes by i Cairo kan ikke nåes ved å kjøre i turistbusser da veier verken er tilpasset eller er brede nok for det. Oftest er alternativet en spasertur i dette spennende området, men vi fraråder sterkt å dra hit uten noen som kjenner godt til de dødes by. Det eneste alternativ vi anbefaler er å dra hit med en profesjonell guide (en som har lisens som guide, og ikke bare noen som gjerne vil følge deg hit), mange av gatene er lange labyrinter - og da er det nødvendig med kjentfolk. Men skal vi anbefale noe du bør se i Cairo utover pyramidene og det Egyptiske museum - da er nok de dødes by det vi oftest vil anbefale. Så dra hit, og etter å ha vært her vil du forstå hva de fleste går glipp av om man bare følger i masseturismens fotspor.
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
