|
 Forsiden
 Til Artikkelliste
"De Dødes By" > del 1 > del 2 > del 3
 Utskriftsvennlig versjon
Overdådighet og fugleskremsel
Når vi kommer ut av smale smug etter gaten med Sultan Qait Bays monumenter, er vi tilbake i en noe større gate. Lenger øst ligger Nasr motorveien som er full med biler i begge kjøreretninger. Før dette, en rusten portal...
Porten er åpen og vi passerer to gamle røde biler som vi knapt levner ett blikk, for foran oss reiser det seg en majestetisk kuppel over palmetrær.
|
En rusten port, og bak den en av de ukjente perler i Cairo.
Se større foto |
Opp til for ett par måneder siden ("par måneder siden" er regnet etter når artikkelen først ble skrevet i år 2003), var dette stedet stengt for besøkende, men heldige skal vi være - nå er det åpnet igjen! Nå, hvem vil vite det? Det kommer ingen turistbusser eller charterturprogram hit - likevel ligger ett av de viktigste og vakreste monumenter i Cairo her, i denne hagen av fordums storhet.
Dette er gravstedet til Khedive Tawfik og hans familie, så la oss forklare hvem dette er før vi går inn i gravstedet og står under dets kuppel.
Tawfiks far, Khedive Ismail - den skjødesløse reformator var personen som stod bak byggingen av Suezkanalen. Festivitasen rundt åpningen av Suezkanalen den 9ende oktober 1869 var en begivenhet for hele verden. Egypts visekonge Khedive Ismail hadde invitert gjester from alle Europeiske land, og gjestfriheten viste til en overdådighet som ellers kun fantes i eventyr - det var i alle fall Henrik Ibsens vurdering av begivenheten, og han var en av de tilstedeværende gjester.
"Overdådighet og fugleskremsel", så sant, så sant. Noen år senere hadde Khedive Ismail en skyld til Europeiske utlånere på over £ 80 millioner. For å sitere fra Alan Mooreheads klassiske bok "The White Nile":
"Baring og hans kolleger, med støtte av deres Europeiske regjeringer, hadde overvåket den finansielle torpederingen av Kediven som ble gjort med stor diplomatisk perfeksjonisme. Sultanen i Konstantinopel som enda var overherre over Egypt, ble overtalt til å sende Ismail ett telegram hvor visekongen ble tiltalt som "ex-khedive" og videre at hans eldste sønn Tawfik hadde tatt over hans tidligere rolle".
Ydmykelsen av Khedive Ismail fra Europa skjer samtidig som hans sønn Khedive Tawfiks autoritet ble undergravet av den Ottomanske Sultan. For Tawfik var ikke sultanen nok, for i tillegg dukket den Egyptiske obersten Ahmed Urabi opp som frontfigur for den første populære nasjonale motstandsbevegelse.
I 1881 tvinger en revolt mot utenlandsk kontroll Khedive Tawfik til å utnevne Urabi som en krigsminister. Men nasjonalistene krevde mer kontroll, blant annet med utenlandsskylden. Khedivens makt begynte å blekne i møte med den nasjonale bevegelsen i landet.
Under sommeren 1882 vokste den nasjonalistiske bevegelse så sterk at det utgjorde en trussel for England og Frankrike. De fryktet at Urabi ikke ville godkjenne utenlandsgjelden og true Englands kontroll over imperiets viktige ferdselsåre til India, Suezkanalen. Til slutt sendes Britiske tropper til Suezkanalen og slo ned den nasjonalistiske trussel. Khedive Tawfik ber om Britisk beskyttelse og blir senere etterfulgt av sin eldste sønn Khedive Abbas I.
Den Britiske okkupasjonen skulle holde ett sterkt grep på Egypt frem til revolusjonen i 1952 sendte både det Britiske overherredømme og kongehuset ut av landet.
Graven var opprinnelig bygget som et mausoleum for mor til Abbas I Pasha og ble utvidet i 1881 for Khedive Tawfik og hans familie. Over inngangen finner du mamelukkisk stalakitt-utsmykkning og på hver side av inngangen finnes deler av det gullvevde teppe som dekket den hellige Kabah i Mekka. Det sies at noen forsøkte å bytte ut disse gullvevde tekstilene med kopier for noen år siden, og at dette er en av årsakene til at mausuleumet var stengt en lengre periode.
Videre innover finner du den hvite marmorgraven til Bambah Qadin, og bakenfor denne, Khedive Tawfiks grav. Graven hans er i ibenholt innlagt med edeltre, elfenben og perlemor. Selve gravene ligger under, så det vi ser i mausuleumet er egentlig gedigne gravdekorasjoner.
Bak disse to gravene finnes det tre andre graver i enden av rommet. I midten ligger graven til Prinsesse Aminah, hustru til Khedive Tawfik - og på hver side deres to sønner.
På venstre side av Prinsesse Aminah er den hvite marmorgraven til hennes førstefødte, Khedive Abbas II. På høyre side graven til Prins Muhammed Ali som i sin tid ble gift med den Franske skuespilleren Susanne Hernon. Prinsen var en stor kunstsamler og bygget det vakre Manyal Palasset på Rodha øyen i Cairo for å huse kunstsamlingen. På den nordøstlige siden av mausuleumet er andre graver, og på den motsatte siden finnes familiebiblioteket.
På vei ut fra mausuleumet og dets historiske sus, møter vi en fillete fugleskremsel som står her så menneskelig alene i hagen.
Det vi har opplevd i de dødes by er en utrolig historisk vandring som de fleste besøkende til Cairo dessverre aldri får oppleve. Okay, vi skal ikke glemme pyramidene og Egypts faraoiske historie; men det ville vært trist om disse tusen og en natt monumentene ikke skulle vært tilgjengelige for reisende. Har du fått lyst til å følge i fotsporene til disse artiklene fra de dødes by, så ta kontakt med oss så arrangerer vi gjerne en vandring som skulle overgå de fleste reisedrømmer.
Mens vi snakker om reisedrømmer, jeg hadde en følelse av at det ikke var ett helt vanlig fugleskremsel vår venn stod og snakket med. Det er godt mulig at fugleskremsel i de dødes by får kongelige klær i månelys og går rundt som guider for de som hviler her. Se etter når du kommer hit, og skulle fugleskremselet være borte, da er det nok bare på en liten vandring i de dødes by...
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
