|
Forsiden
Til Artikkelliste
"Ørkenartikler" > første > andre
Utskriftsvennlig versjon
På Fisketur i Sahara
Fra Egypts Vestlige Ørken
Mens artikkelen "Naturen Kaller, Kosmos Faller... inn?" tok oss dypt inn i ørkenen, eller rettere sagt langt ut i kosmos (hva er nå egentlig forskjellen med å være ett knøttlite sandkorn her eller der?) - så vil denne artikkelen "kun" ta oss på en fisketur til Sahara.
Vær ikke utålmodig, sett deg først godt ned foran skjermen, legg fiskestangen på gulvet ved siden av deg - så skal jeg først fortelle hvordan jeg møtte min "ørken mester".
|
| En av de utallige formasjonene i den Hvite Ørken nær Farafra oasen (denne har en høyde på ca. 7 meter)
|
Media
Som ansvarlig for charteroperasjoner til Egypt, var en av oppgavene å ta media med rundt. Min filosofi her var å alltid vise noe "ekstra", noe som andre konkurrerende media ikke fikk. Noe til den ene og noe annet til den andre...
For det ett tidsskrift var det å seile til en øy i Nilen der en av de beste kjøkkensjefene stod og grillet lam, selvfølgelig en langt bedre story enn ett vanlig Nilcruise. For radio noe annet, ett intervju i en grav gir for eksempel lydmessig en spennende stemning - og forskjellige film og fjernsynsteam har hver noe som må tilfredsstilles.
Det er ikke alltid lett å tilfredsstille blaserte journalister og produksjonsteam, men det er akkurat det som gjør en slik jobb spennende. Å få noe nytt, ett lite reise-scoop, er ofte det media setter pris på - og det markedsavdelingen til en turoperatør vil få glede av.
Inn i Ørkenen
Denne gang var det ett fjernsynsteam som skulle lage ett reiseprogram fra Egypt. Det som "måtte" være med var allerede forberedt, møte med direktøren for Giza pyramide område, Dr. Zahi Hawass (i dag topp direktør for alle fortidsskatter i Egypt) og besøk til de viktigste monumenter i Luxor. Produsenten hadde tatt med seg sin venn Morten Harket for turen - så teamet bestod av en programvert, lyd og kameramann, totalt fire personer. Jeg nektet å fortelle dem hva vi skulle gjøre de første dagene.
Ankomstteamet mitt var inne på Luxor flyplass, og jeg ventet dem utenfor i en firehjulstrekkende ørkenmaskin. Hadde brukt to dager i forhandlinger for akkurat denne bilen som skulle ha plass for ett filmteam som mitt eget team. Nå var mitt team noe mindre - to sjåfører og meg selv, så i alt var vi syv personer som skulle kjøre gjennom ørkennatten.
All bagasjen var surret godt fast på taket til ørkenmaskinen, bare kameraet fulgte med oss inn i bilen (har enda til gode å møte en kameramann eller dame som klarer å bevege seg noe særlig unna sin kjære betacam). Vi krysset Nilen, og etter en god middag var vi klar til å starte på vår tur inn i ørkenen. Ikke akkurat så mye komfort for en slik lang reise, men jeg håpet at noen flasker med god Egyptisk Stella øl ville være ett lite pluss gjennom natten. Morgenen kom og vi kom ut av sandhavet til den første oasen, Kharga. Men vi hadde ikke tid til å stoppe, vi skulle videre til den neste oasen - Dakhla.
|
| Kameler ved en vannstasjon.
|
Etter filming i den gamle middelalderbyen Mut, tradisjonelt håndverk, oaseinnbyggere og ett dykk i en Romersk varm kilde - så skulle vi møte oasens offisielle overhode.
Formannen
Filmteamet hadde nok materiell, og ingen var noe særlig lysten på å møte en offentlig person - det var ikke derfor vi var der. Men har du vært rundt kloden som journalist så finner du snart ut at offisielle personer er de du filmer for å sikre at du får de tillatelsene til filming som du trenger. Hjemme på klippebordet er det oftest akkurat de offisielle personene som først blir klippet bort. Nå, vi måtte likevel møte denne formannen for oasen - det var tross alt jeg som hadde spurt om det for å sikre oss filmtillatelsene.
Til slutt kom han til hotellet, gjorde sin entre og sa "Hallo, jeg er Mohammed Rafaat Abdelmomen, formann for Dakhla". Han behøvde ikke sagt det, vi visste det alle i det øyeblikk han kom inn i rommet.
Når en tenker "ørken" tenker er det oftest sand man ser for seg. Når en tenker "ørkenfolk" så tenker en vanligvis på beduiner. Nå er det slik at de bildene en har lagret for visse begreper, ikke alltid rommer hele virkeligheten - så her er noen enkle fakta vi bør ha med oss videre:
Først er det viktig å forstå at Dakhla ikke er en Disneyoase med ett lite vannhull med noen palmer rundt. Oasen har en størrelse på 400 kvadratkilometer (eller 40 kvadratsmil) og med ett jordbruksareale på 22000 feddan, og det tilsvarer rundt 93 kvadratkilometer med jordbruksområder. Derfor er oasen en hovedleverandør av oliven, dadler, løk og frukt til Nildalens befolkning. Med slike tall i bakhodet er det lettere å forstå at ørkenfolkene i den vestlige ørken ikke bare er beduiner, de fleste av dem er faktisk jordbrukere!
|
| Mohamed og hans ørkenhage i Farafra.
|
Mohamed Rafaat Abdelmomen er ikke en bonde, men han har sin PhD i "Biologisk gjødsling under forhold i Wadi Gedid, og dets virkning på avlingen" (Wadi Gedid er en del av den vestlige ørken som inkluderer oasene Kharga, Dakhla og Farafra). Så sammen med guvernøren for Wadi Gedid sørger han for at jordbruket i disse ørkenoasene forblir ett økologisk jordbruk.
Han er heller ikke en ørkenbeduin, men en av dagens mest berømte ørkeneventyrere - Samir Lama - påstår at han må ha vært født på panseret til en firehjulstrekker jeep, midt i en sanddyne.
Filmteamet behøvde ingen slik presentasjon, de visste umiddelbart at de hadde ett ørkenscoop.
Vi kjørte ørkenmaskinen over til ett hotell som fortsatt var under bygging, og dette var ingenting mindre enn det siste prosjektet til den verdensberømte arkitekten Hassan Fathy. På toppen av dette byggeprosjektet stod han og fortalte levende om hvor viktig økologien var for fremtiden til denne planeten. Langt inne i ørkenen var ett filmteam og en popstjerne tilhørere, og de lyttet med en voksende respekt om fremtiden til det som til da kun hadde vært ett ørkenhull på ett forglemt kart.
De var forberedt på å møte historie i Dakhla oasen, ikke en historieskaper.
Når solen hadde gått ned i vest satt vi under daddelpalmer og spiste grillet fisk fra den store innsjøen i oasen. Den dag i dag lurer jeg på hvem som egentlig var fisken og hvem som var agnet da vi dro for å fiske i Sahara...
Publisert første gang, November 2000


turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
MyWay Travel a.s.
Conrad Mohrs veg 34C
5072 Bergen
Telefon: 45661608
Epost: post@EgyptMyWay.no
Org. nummer: 987 180 633
|
Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|