 Forsiden
 Til Artikkelliste
"Hellige familie" > del 1 > del 2 > del 3 > del 4 > del 5
 Foto fra artikkelen om den hellige familie
Artikkel om det første klosteret i kristenheten
Til Fotogalleriet
 Utskriftsvennlig versjon
Fra Klosterliv til det Hvite Hus
Den hellige familie i Egypt
- den andre av fem artikler
I den forrige artikkelen forlot vi en Romersk soldat som stod og lurte på hvordan den vesle familien nedenfor fortet kunne komme til å bety noe for historien.
Den samme familie vandret ufortrødent videre på den gamle kongsveien til Egypt, og høyst sannsynlig ville den Romerske soldaten ha glemt dem lenge før kveldsmørket kom.
 |
Kart som viser nord Sinai, Nildeltaet og Babylon (Cairo).
Se større kart |
Natt ble dag og dag forvandlet seg igjen til natt, mange ganger for familien. De fortsatte bare reisen så godt de kunne basert på rådet den bevingede reisekonsulenten hadde gitt dem. Når Al-Kantara var passert, kunne de endelig hilse Nilen. Vel, en del av Nilen rettere sagt da floden så langt nord allerede var delt forgrenet i Nildeltaet.
De passerte byen Tell Basta i det østlige delt. Når den hellige familie kom her var det vel mest sannsynlig at det var det Greske navnet Bubastis som var i bruk. Husk, vi er i en tid kun tretti år etter at den Gresk-Makedoniske Cleopatra den syvende hadde tapt for det Romerske Riket. Byens opprinnelige navn var Per Bastet eller "Bastets Hus".
Aha, vil noen si her, i alle fall de med sterk interesse for katter. For det var akkurat i denne byen at hovedtempelet til kattegudinnen Bastet befant seg.
Fra sin reise i Egypt noen år tidligere, forteller den Greske historikeren Herodotus oss at det var dødsstraff å ta livet av en katt. Slike nedtegnelser bør likevel sees i lyset av at Herodotus reiste her når den opprinnelige Egyptiske religion var i forfall. Opprinnelig var sannsynligvis verken katter eller noen andre dyr dyrket, det var heller "konseptet" eller de egenskaper de enkelte dyr representerte som det ble henvist til i gammelegyptiske dyreguder og gudinner.
Den gammelegyptiske religion var allerede over middagshøyden da den hellige familie passerte Bastets tempel. Mest sannsynligvis tenkte ikke det lille Jesusbarnet så mye på den siden av saken, derimot fant han sikkert glede i alle kattene han så her i oldtidens kattehovedstad.
Spesielle dyr disse kattene. Mest sannsynligvis er kattene de eneste husdyr som ikke har blitt "temmet", de gjorde de selv da de innså fordelene med mating og maling...
I Belbais tok den hellige familie ly under ett tre som senere ble ett hellig sted for pilegrimer.
Den Muslimske krigeren Napoleon kom til Egypt (vel, det var i alle fall Napoleon som beordret at det ble utdelt løpesedler i Cairo som fortalte at han i hjertet var en Muslim). Da forteller legendene at noen av hans soldater kom til Belbais, og der forsøkte de av en eller annen obskur grunn - å hogge ned nevnte tre. Men da de begynte å hogge i treet så begynte det å blø og soldatene løp bort i full redsel. Treet overlevde helt til år 1850.
Fra Belbais dro den hellige familie og eselet videre og passerte dagens Samanud som da bar det Greske navnet Sebennytos. I gammelegyptisk tid var stedet kjent under navnet Tjeboutjes og var hovedstad i det 12. Nome (distrikt) i Nedre Egypt. Tempelet i Tjeboutjes var bygget for guden Onuris-Shu.
I Samanud velsignet Jesusbarnet en brønn, og de kristne her kan fortelle at det senere ble bygget en kirke til jomfru Maria over brønnen.
Den hellige familie krysset hele deltaet fra øst til vest til de møtte ørkenen igjen. Deretter kom de til en dal som var viden kjent for sine sodium salt kilder. I oldtidens Egypt hadde denne dalen vært vitne til utallige ekspedisjoner for å hente natron, dette da dette var en hoveddel i balsameringsprosessen. I dag er dalen kalt Wadi (= "dal") Natron.
Hele Natrondalen ble velsignet av den hellige familie og den ble snart en av de viktigste områdene for kristendommen i Egypt - berømt for sine viktige klostre.
Forestill deg; jomfru Maria på sitt nå så berømte esel, små raske skritt - men å så lang en reise. Visste hun at mens reisefølget vandret her så skulle det gro en lengsel mot ensomhet og isolasjon i deres fotspor?
Det kan hende hun ikke var klar over dette. Enda, små trippende skritt, men hvilken effekt sa det lille eselet, vel vitende om at dette landet snart skulle bli det land der det kristne klostervesen skulle bli født.
St. Antonius (251 - 356) slo seg ned som en eneboer i en grotte i fjellene langs Rødehavet, noen timers kjøring fra dagens Cairo og rundt 30 kilometer sør av byen Suez. Ved foten av fjellet til den hulen der St. Antonius slo seg ned, der begynte det snart å vokse frem en følgeskare. Og viola - der var "ørkenfedrene" født, og med det kristendommens klostervesen. Etter hans død ble følgeskaren en permanent bosetning med ett kapell og felles spisesal. Vi kjenner videre til at i det 13ende århundre besøkte mange Europeiske pilegrimer klosteret og at klosteret var representert i rådsmøtet i Florense (1438 - 1445).
En ung kameldriver møtte St. Antonius - og dette møte ble så viktig at den unge kameldriveren videreførte St. Antonius livsoppgave til Natrondalen i år 330. Kameldriveren er senere kjent som St. Macarius (300 - 390) og rundt St. Macarius ensomme oppgave i Natrondalen vokste det sakte men sikkert en gruppe av eneboere som bosatte seg i huler i fjellene rundt. Snart hadde ørkenfedrene en enhet med en kirke som ett samlingspunkt, og fra kirken reiste det seg ett helt kloster i dalen. Patriarken Shenute I. (859 - 880) fikk bygget en forsvarsmur rundt klosteret, ikke på grunn av munke-fans, men for å beskytte klosteret mot ørkenbeduiner.
Snart var ørkendalen som den hellige familie hadde velsignet, hjem til fire viktige kloster i kristenheten. I tillegg til Marcarius kloster, det Syriske kloster med den berømte kirken til den hellige jomfru Maria, Pshois kloster og det Romerske kloster som det nylig har blitt oppdaget middelalder fresker i under restaurering av den hellige jomfrus kirke..
Det lille stolte og trofaste eselet trippet trøstig videre, nå østover fra Natrondalen. Plutselig en morgen vokste det opp noe gigantisk i horisonten, det var det hvite hus - hus...
Lurer du hva det hvite hus gjør her langt inn i ørkenen?
Vel, da er det en av grunnene til at du bør lese den neste artikken for å finne ut hva som befinner seg langt der ute i horisonten.
NESTE ARTIKKEL:
PYRAMIDER - Å HELLIGE FRIHET
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Foto fra artikkelen om den hellige familie
Til Fotogalleriet
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
Publisert første gang, Februar 1999
|
