|
Forsiden
Egyptisk tidslinje
Førdynastisk tid
Dynastisk tid
Gamle riket
Mellomste riket
Nye riket
Sendynastisk tid
Gresk-Romersk periode
Kristen tid
Muslimsk tid
Nyere tid
Utskriftsvennlig versjon
Egypts førdynastiske tid ca. 300000-3100 f.Kr
Førdynastisk tid i Egypt:
"Førdynastisk tid" er ett samlebegrep som egentlig spenner over en tidsepoke på rundt 300 årtusener. Kort sagt kan vi si at det var i dette tidsrommet mennesket utviklet seg fra nomadisk jaktsamfunn til jordbruksamfunn med fastere bosetning. Faste bosetningsområder med hver sin hersker la igjen grunnlaget for foreningen av Egypt til ett rike ca. 3100 f.Kr.
Paleonlitisk periode (ca. 300000-7000 f.Kr)
Fra denne perioden vet man at mennesket levde langs Nildalen og i områder som i dag er ørken. Perioden er oftest definert ut fra det faktum at redskaper ble laget nærmest utelukkende av sten.
I første del av den paleonlitiske perioden, som varte frem til ca. 90000 f.Kr., har man funnet håndøkser som ser ut til å ha vært fremtredende redskaper. Fra den siste delen av perioden er det funnet et bredere utvalg av redskaper, samt de første gravstedene. Mennesket levde da av jakt, fiske og innsamling av "ville" (ikke kultiverte) matvarer.
Neolitisk periode (ca. 7000-4500 f.Kr)
Det er fra denne perioden at man har funnet de første permanente bosetningene. Jordbruksrelaterte hjelpemidler som stenredskaper til kornmaling og kornkamre, er blant funn fra den neolitiske periode. Dette bekrefter at det er i denne tiden den første utviklingen fra jaktsamfunn til jordbrukssamfunn skjer - via kultivering av planter og temming av de første husdyr.
Badarian-perioden (ca. 4500-3800 f.Kr)
Denne perioden har fått navnet etter en liten by sør for Assuit i mellom-Egypt som heter Badari. Her fant man mange gravsteder med konstruerte graver der den avdøde ligger med kroppen vendt mot syd, og hodet mot vest. De avdøde fikk også med seg gjenstander som skulle brukes i det livet som fulgte - noen ganger brune keramiske krukker og andre ganger smykker og menneskefigurer.
Utviklingen fra jeger til jordbruksamfunn fortsetter, og nå er kulturen basert på jordbruk, jakt og en viss grad av gruvevirksomhet (blant annet turkis og malakitt). Bøndene dyrket hvete og bygg, og bearbeidet lin til vevde materialer. Av husdyr var geiter og sauer blitt vanlige.
|
Slik Nildalen alltid har sett ut, ett grønt frodig område langs floden som rammes inn av ørkenens fjellrekke Se større foto |
Nagada I. (ca. 3800-3650 f.Kr)
Nagada-periodene (Naqada) har navnet fra byen Nagada som ligger mellom Luxor og Quena, på vestsiden av Nilen. Gravskikkene som oppstod under Badarian videreutvikles under Nagada I, og keramikken viser abstrakte former og jaktscener. Flere forskere hevder at man under Nagada I er vitne til den første virkelige organisering av samfunnet i oldtidens Egypt.
Nagada II. (ca. 3650-3300 f.Kr)
Samfunnet gjennomgår en omorganisering, bosetningene blir større og mer omfattende, og gravskikkene utvikler seg videre. Noen graver får soltørket leirstein som del av sin utforming, de første kistene og de første forsøkene på balsamering skjer gjennom at kroppene svøpes i tekstil. Det første kjente tempelet tilhører også Nagada II-perioden.
Nagada III. (ca. 3300-3100 f.Kr)
Mer omfattende og innholdsrike scener blir fremstilt, blant annet på sermonielle sminkepaletter. Elementer man kjenner fra faraoisk tid i Egypt trer frem sammen med de første stadier av den hieroglyfiske skrift. Kongemakten begynner å bli mer definert med egne kongesegl og egne gravsteder. Nekhen (Hierakonpolis) mellom Edfu og Esna hadde den største bosetning, og var muligens hovedsete for den politiske kontrollen. Likevel var Nagada og Abydos svært viktige, og nær Abydos ligger graver for noen av de førdynastiske herskerne. Samlingstanken om ett rike vokser seg sterkere og sterkere, noe som resulterer i foreningen av øvre og nedre Egypt. Det har vært flere riker enn disse to, og vi kan lett definere et tredje som "det mellomste Egypt". Årsaken til begrepet "foreningen av de to riker" - som går som en gylden tråd gjennom faraoisk tid - er nok like mye en billedmessig fremstilling, som fortellingen om kun to riker som ble ett. Den Egyptiske forskeren Hassan foreslår at foreningen av landet tok lenger tid enn ett par slag mellom småkonger som så resulterte i ett rike. Han sier med støtte av flere forskere at foreningen sannsynligvis er et resultat av en foreningsprosess som kanskje har pågått i rundt 250 år.

turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|