|
 Forsiden
 Egyptisk tidslinje
Førdynastisk tid
Dynastisk tid
Gamle riket
Mellomste riket
Nye riket
Sendynastisk tid
Gresk-Romersk periode
Kristen tid
Muslimsk tid
Nyere tid
 Utskriftsvennlig versjon
Egypts dynastiske tid
ca. 3100 - 332 f.Kr
Egypts dynastiske tid.
"Egyptisk dynastisk tid" er et samlebegrep som spenner over en periode på nesten tre årtusener om vi regner frem til Alexander den store - og mer enn tre årtusener om man regner Cleopatra VII som den siste dynastiske farao. Her benyttes den første versjon med Alexander som grunnlegger av ett Gresk, og ikke et Egyptisk dynasti.
Et dynasti har ingen fast tidsverdi, men varer så lenge en familie holder blodsbåndet - dvs. familiedynastiet sammen. Når siste person av en familie forlater tronen, kommer det en ny familie til makten - og dermed etableres et nytt dynasti. Vanligvis regner man med at Egypt hadde 30 dynastier, fra Farao Menes grunnla det første dynasti ca. år 3100 f.Kr. og opp til den andre persiske okkupasjon i år 345 f.Kr.
Tidlig dynastisk tid - eller thinitisk tid
Narmer var sannsynligvis hersker av Abydos hvor han er begravet, og kan sies å være en svært tidlig forløper til vår egen Harald Hårfagre. Vi kjenner ikke til beveggrunnen til samlingen av landet til ett rike, kanskje det var en tidlig Gyda her også, da det ofte står kvinner bak - eller helst ved siden...
Konger som følger ham er Hor-Aha, Djer, Djet, Dronning Merneith, Den, Anedjib, Semerket og Qaa.
Det første dynasti markerte første gang Nildalen og Nildeltaet var forent til ett rike under ett lederskap. Sentralorganiseringen av landet ble snart flyttet fra sør til nord, sannsynligvis til Memphis nær dagens Cairo. Likevel blir alle tidlige faraoer gravlagt i Abydos, mens de fleste med rang under faraos familie ble gravlagt i Memphis. Disse ble begravet i mastabaer, men vanlige folk ble fortsatt begravet etter de gamle skikkene.
SE EKSEMPEL PÅ EN MASTABA HER
For å gi et mer fullstending bilde av Egypt og dets innbyggere ved inngangen til Det gamle riket, så regnes det med at landets befolkning på denne tiden var rundt en million.
Det gamle riket
3. - 6. dynasti (ca. 2686-2181 f.Kr)
3. dynasti:
Kjenner man kun ett faraonavn fra dette dynasti, så er det oftest Djoser (skrives også ofte som Zoser). Djoser er kjent for den første pyramiden, og ikke bare den første pyramiden - da denne pyramiden også er verdens første monumentalbygg i sten. Hans bror Nebka var den første farao i 3. dynasti; Djoser den andre.
Nå kom ikke Djoser alene, for med seg hadde han den geniale arkitekten Imhotep. Imhotep var født som en "vanlig" egypter, men vokste ganske snart i gradene. Han ble hovedarkitekt under Farao Djoser, og stod for bygningen av den første pyramiden - en trappepyramide som kan se ut som seks mastabaer (samtidens kongegraver) oppå hverandre. Trappepyramiden var igjen del av et større kompleks - med templer, paviljonger, kapeller m.m. innenfor kompleksets murer. Imhotep ble en av faraos nærmeste rådgivere, øversteprest i On (Heliopolis), astrolog og medisiner, for å nevne noe. I det nye riket ble han videre regnet som skrivernes høye beskytter, og i sentiden ble han til og med definert som en gud - sønn av Ptah. Når grekerne kom til Egypt, gjenkjente de ham som sin medisinske Asclepius, og bygget templer til ham.
Sakkara ligger litt sør for pyramidene på Giza, i utkanten av Cairo, og man kan lett kombinere besøk til Giza-pyramidene med Djosers trappepyramide i Zakkara (husk da bare å besøke noen av mastabaene på Zakkara samtidig!).
4. Dynasti:
Hele det Gamle Riket kan som en tommelfingerregel kalles "pyramidetiden i Egypt", da alle vesentlige pyramider ble bygget i løpet av disse fire dynastier. Av disse er det det fjerde dynasti som bokstavelig rager høyest når det kommer til pyramider da det var i dette dynasti de største og mektigste pyramidene ble bygget på Giza platået.
Før de tre store pyramidene til Khufu (Cheops), Khafre (Chephren) og Menkaure (Mykernius) ble bygget så hersket den første farao i det fjerde dynasti, Farao Sneferu.
Hans eldste sønn het Khufu (Cheops), men i oldtiden var det Sneferu som var pyramidebyggeren over alle. Han lot først bygge to trappepyramider, og begynner så og bygge den første "ekte pyramide" ved Dashur rett sør for Zakkara. Det viste seg derimot at denne første ekte pyramiden hadde for bratte vinkler og man bestemmer seg derfor å bygge den siste del med en mindre helning. Derfor står pyramiden der den dag i dag med to vinkler og har derfor blitt hetende "den bøyde pyramiden". Sneferu gav seg derimot ikke og satte igang byggingen av en fjerde pyramide, og her lykkes han og hans arkitekter. Den første ekte pyramiden i Egypt ble en realitet under Sneferu og denne er oftest kalt den nordlige pyramiden eller den røde pyramiden. Den er 99 meter høy med en vinkel på 43 grader, dermed er den i volum større enn Khafres (Chepren) pyramide - og den nest største pyramiden i Egypt målt i volum.
Som nevnt følger Sneferus eldste sønn Khufu i sin fars fotspor og blir den andre farao i den fjerde dynasti. Khufus pyramide på Giza platået er også den største pyramide som noen sinne har blitt bygget: opprinnelig 140 meter høy (i dag 137 meter) og med en sidevinkel på 51 grader. 2,3 millioner stenblokker er benyttet for å bygge pyramiden, hver med en gjennomsnittsvekt på to og ett halvt tonn! Den Greske historikeren Herodotus nevner at han benyttet slaver for å bygge pyramiden, men det er ettertrykkelig motbevist i dag. Khufus nevø Hemiunu var utnevnt som leder for byggingen av pyramiden, og det var mange arbeidere som arbeidet året rundt på pyramiden. I tillegg kom Nilen med sin årlige oversvømmelse som varte nesten to måneder. Da var bøndenes jorder under vann, og dro man da til Giza for å hjelpe med pyramidebyggingen så fikk man øl, løk, brød, gratis legehjelp med mer som lønn for arbeidet. Det finnes nedtegnelser som viser at arbeidere også streiket for mer "lønn" under arbeidet - ikke akkurat vanlig for slaver. I tillegg til lønn under Niloversvømmingen var det religiøse sikkert også ett aspekt arbeiderne husket på, for gikk farao seirende gjennom dødsriket - da fulgte nemlig resten av befolkningen automatisk med. Det var nok sikkert noe man tenkte på, på samme måte som ett paradis etter døden fortsatt er forlokkende for mange her på bjerget.
Khafres (Chephren) pyramide er den mange som kommer til Giza tror er den største, men det er fordi den ligger på ett litt høyere nivå av platået. Menkaures (Mykernius) pyramide er den minste av de tre, den var "bare" 66,5 meter høy når den opprinnelig stod ferdig.
Syv mindre pyramider finnes rundt disse tre pyramidene, og oftest blir disse betegnet som dronningpyramider selv om senere forskning stiller store spørsmål om disse skulle tjene som dronningpyramider eller noe helt annet. Hver av hovedpyramidene hadde også ett daltempel, mest intakt og besøkt er daltempelet til Khafre pyramiden, og ved siden av dette ligger sphinxen og skuer ut over Nildalen. En løvinnekropp med menneskehode, opprinnelig hogget ut av grunnfjellet på platået.
Ved siden av Khufus pyramiden ligger verdens eldste intakte båt i sitt eget museum. 43,5 meter lang og 5,9 meter vid, og når den ble funnet i sin sjakt ved siden av pyramiden, lå den i 1224 løse sedartre deler. Den har blitt satt sammen som ett puslespill og er mildt sagt ett imponerende syn der den står i all sin prakt i solbåtmuseet. I en båt som dette laget av cedartre fra Libanon, forgylt med bladgull, seilte farao og familie opp og ned Nilfloden. Det var ingen tvil for de som stod på Nilbredden og skuet ut på skipet, at dette var en gud som seilte forbi. Flere båter er funnet i sjakter, blant annet i Abydos. Noen av disse er til og med eldre enn Khufus - men ingen av disse med eget museum, enda...
5. & 6. Dynasti:
Med det femte dynasti kommer med soltemplene, en tempelstruktur der sannsynligvis en stor obelisk (høy firkantet søyle med pyramideform på toppen) har vært sentrum i konstruksjonen. Det mest kjente soltempel er Farao Userkafs som ligger nær Abusir og i tillegg til dette er bare ett annet soltempel funnet. Andre forandringer skjer også under dette dynasti og det viktigste er at dekorasjoner i form av hieroglyfisk tekst dukker opp. Det er i Farao Unas pyramide man først finner disse pyramidetekstene.
Pyramidene er mindre enn i det foregående dynasti, og det har vanligvis vært hevdet at det er på grunn av at statsmakten og dens resurser har blitt mindre. Likevel er det en del ting som taler i mot den teorien fordi at hver farao står for langt flere monumentalverk, samt at hvert av disse er mer utsmykket - som pyramideteksten i Unas pyramide. En annen forandring som har skjedd i det femte dynasti sammenlignet med det forrige, er at mens de øvre regjeringsstillingene i fjerde dynasti var for faraos nærmeste familie, så har ett større byråkrati i det femte dynasti ført til langt flere topp stillinger som ikke er familierelatert til landets hersker.
Det sjette dynasti fortsetter Unas arv med pyramidetekster som skal lede farao gjennom dødsriket. Mot slutten av dette dynasti begynner det forvandling som til slutt ender med at landet igjen deles opp i mindre riker. Noen har hevdet at det faktum at mer av administrasjonen gikk til lokale faraorepresentanter rundt omkring i landet gjorde at disse til slutt tok over og løsgjorde sitt område. Andre har skylt på Farao Pepis lange regjeringstid og at indre strid og rivalisering har ført til forfall. Nyere forskning heller derimot teorier som at klimaet har forandret seg og at Nilens oversvømmelser har vært mindre og dermed har bøndene fått langt mindre avlinger. Uansett, ett samlet Egypt faller sammen i småstater, og den såkalte første mellomperiode som skal vare i en 130 år begynner.
Første Mellomperiode (ca. 2181-2050 f.Kr.)
Denne perioden har rundt regnet ett dusin herskere for hver sine områder av landet. Så selv om man offisielt regner med at var fire dynastier i denne tiden (7. til 10. dynasti), så er det vanskelig å snakke om en linje av dynastier med mange småkonger med hver sine familielinjer.
Rundt slutten av denne perioden er det en liten by sør for Abydos der herskerene står frem som spesielt regjeringsdyktige. Denne lille byen heter Waset, grekerene vil senere kalle den for Theben og i dag kaller vi den for Luxor.
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
