|
 Forsiden
 Egyptisk tidslinje
Førdynastisk tid
Dynastisk tid
Gamle riket
Mellomste riket
Nye riket
Sendynastisk tid
Gresk-Romersk periode
Kristen tid
Muslimsk tid
Nyere tid
 Utskriftsvennlig versjon
Kristen / Coptisk tid i Egypt
fra Jesus fødsel og frem til i dag
"Den Egyptiske kulturen står på to bein, Egyptisk Islam og Egyptisk Kristendom, og begge står støtt på grunnfjellet av den faraoiske kultur".
Med disse ord beskriver Dr. Milad Hanna (en av de mest innflytelsesrike tenkere blant dagens Egyptiske intelligentsia) sitt lands kulturhistorie. Dr. Milad Hanna er selv av Coptisk (kristen) hærkomst.
Vi har så langt fulgt Egyptisk historie skritt for skritt fra førhistorisk tid og opp til den Gresk-romerske perioden. Men med beskrivelsen av den Gresk-romerske perioden har vi allerede brutt med konseptet om historien som ett lineært hendelsesforløp. For ved starten av den Romerske perioden kom kristendommen inn, og den har hatt enn svært viktig innvirkning på Egyptisk kulturhistorie fra begynnelsen av vår tidsrekning og frem til i dag.
Derfor presenterer vi her kristendommen gjennom ett eget kapittel, på samme måte vi vil gjøre det for den muslimske historie i Egypt. På denne måten håper vi at det vil være lettere for leseren å danne seg ett bilde av disse to store hovedstrømmer som har vært med å danne dagens Egypt, og som vil være med å forme den Egyptiske kultur i uoverskuelig tid fremover.
Kristendommen globalt har mottatt en tredelt kristen arv fra Egypt, og dette er:
1. Den hellige families landflyktighet i Egypt.
2. Den Egyptiske kirke, grunnlagt av Evangelisten Markus.
3. Det kristne klostervesen som oppstod i Egypt.
Den hellige families landflyktighet i Egypt.
"...Da de var dratt bort, viste Herrens engel seg for Josef i en drøm og sa: «Stå opp, ta barnet og moren med deg og flykt til Egypt, og bli der til jeg sier fra! For Herodes kommer til å lete etter barnet for å drepe det.» Han stod da opp, tok barnet og moren og drog samme natt av sted til Egypt og ble der til Herodes var død. Slik skulle det ordet oppfylles som Herren har talt ved profeten: Fra Egypt kalte jeg min sønn." (Math. 2.13-15)
Slik kjenner de fleste historien fra Bibelen, men i Egypt har historiene fra den hellige families reise blitt bevart og overlevert fra generasjon til generasjon, og i den Egyptiske kirke. Over er ett kart som viser hvor de var i Egypt, og her er den første av fem artikler som som forteller mer utfyllende om denne hendelse.
ARTIKKELSERIEN OM DEN HELLIGE FAMILIE I EGYPT
Den Egyptiske kirke, grunnlagt av Evangelisten Markus.
Evangelisten Markus kom til Alexandria i Egypt ca. år 60 e.Kr. og regnes som den første biskop av Alexandria i den Coptiske kirke. Her grunnla han en teologisk skole ledet av St. Justus som senere ble den sjette biskop av Alexandria. Markus skrev også liturgien som prestene skulle benytte for bønn.
Noen av byens innbyggere var truende ovenfor Markus og hans lære, derfor anbefalte hans trosfeller å dra bort fra byen en tid. Før han gjorde det utnevnte han St. Anianus som biskop i Alexandria i år 62. Etter ett par år borte fra Alexandria der han blant annet forkynte i Roma, kom han tilbake til en langt større menighet enn den han hadde forlatt. Den Romerske regjering begynte også å hans arbeide som truende, og da påskefeiringen i år 68 falt sammen med den lokale feiring av Serapis, ble Markus fanget, bundet og dratt gjennom byen. Etter en natt i fengsel ble han igjen festet til et tau og dratt blodig gjennom byen, og han døde under denne tortur den andre dag.
Menigheten rundt Markus klarer å få tak i Markus legeme og begraver det i kirken i Pokalia (Baukalis). I år 828 ble legemet stjålet av to kjøpmenn fra Venezia og lagt i den Venetianske katedral. Først i 1968 blir relikviet levert tilbake til Egypt av Pave Paul den sjette og ble her gravlagt under alteret i St. Markus katedralen i Cairo.
I den tidlige kristendom var Alexandria en av de fem viktigste byene sammen med Jerusalem, Roma, Constantinopel og Antioch (moderne Antakya i Tyrkia). Dette varte frem til det økumeniske konsil i Kalkedon (Chalcedon) år 451 e.Kr. da de orientalske kirkesamfunnene (Coptiske, Arameiske, Syriske, Etiopiske og de Malankera Indiske kirkene) skilte lag fra de andre kirkesamfunnene grunnet en uenighet som har vart like opp til i dag.
Disse ikke-Kalkedonske kirkesamfunnene ble kalt for Monofysitter, ett ord som kom fra Gresk og "mono" som betyr kun en, og "physis" som betyr natur. Den ekstreme definering er da at Kristus kun hadde en guddommelig natur. Den katolske kirke og den østlige ortodokse kirke. Den østlige ortodokse kirke innbefattet også de som brøt med konsilet, men disse har heretter ofte blitt kalt de orientalske ortodokse kirkene. De kirkesamfunn som stod igjen sammen med den katolske kirke var den russisk-ortodokse, den gresk-ortodokse og den rumensk-ortodokse kirke. Disse stod for konsilets definisjon som var at Kristus var både menneskelig og guddommelig på samme tid.
Mange hevder at konsilet i 451 var like mye politisk som religiøst motivert. I realiteten står de såkalte orientalske kirkene langt fra en ekstrem Monofysittisme, og representerer heller det som går under begrepet "Mia Physis". Dette kom klart til syne når den Coptiske pave Pope-Shenouda III og Pave Paul VI møttes i 1973. De forentes da om følgende felles deklarasjon:
"We confess that our Lord and God and Savior and King of us all, Jesus Christ, is perfect God with respect to His divinity, perfect man with respect to His humanity. In Him His divinity is united with His humanity in a real, perfect union without mingling, without commixtion, without confusion, without alteration, without division, without separation."
Det kristne klostervesen som oppstod i Egypt.
St. Antonius (251 - 356) slo seg ned som en eneboer i en grotte i ørkenfjellene innenfor Rødehavets vestkyst, noen biltimers kjøring fra dagens Cairo og rundt 30 kilometer sør av byen Suez. Nedenfor St. Antonys ørkenhule vokser det snart frem en menighet med eremitter. Men når eremitter forenes i ett samfunn så er de plutselig ikke eneboere lenger. De ble forvandlet til det vi i dag kaller munker - og dermed var det første kristne klostersamfunn født!
Etter St. Antonius død ble følgeskaren en permanent bosetning med ett kapell og felles spisesal. Klosteret var selvfølgelig berømt i hele kristenheten og man kjenner videre til at mange Europeiske pilegrimer besøkte klosteret i det 13ende århundre. Klosteret var representert blant annet ved rådsmøtet i Florense (1438 - 1445).
En ung kameldriver møtte St. Antonius - og dette møte ble så viktig at den unge kameldriveren videreførte St. Antonius livsoppgave til Natrondalen i år 330. Kameldriveren er senere kjent som St. Macarius (300 - 390) og rundt St. Macarius ensomme oppgave i Natrondalen vokste det sakte men sikkert en gruppe av eneboere som bosatte seg i huler i fjellene rundt. Snart hadde ørkenfedrene en enhet med en kirke som ett samlingspunkt, og fra kirken reiste det seg ett helt kloster i dalen. Patriarken Shenute I. (859 - 880) fikk bygget en forsvarsmur rundt klosteret, ikke på grunn av munke-fans, men for å beskytte klosteret mot ørkenbeduiner.
Snart var ørkendalen som den hellige familie hadde velsignet når de dro forbi der, hjem til fire viktige kloster i kristenheten. I tillegg til Marcarius kloster, det Syriske kloster med den berømte kirken til den hellige jomfru Maria, Pshois kloster og det Romerske kloster som det nylig har blitt oppdaget middelalder fresker i under restaurering av den hellige jomfrus kirke.
Fra de mange Egyptiske ørkenklostrene spredte klostervesenet seg snart over hele kristenheten. Ja helt nord til Oslofjorden, til noen av våre ytterste øyer og munkene brakte fruktdyrking med seg blant annet innover i Hardangerfjorden.
Juleaften er 7. januar i den Coptiske kirke (som i den Russisk ortodokse kirke) og ikke 24. desember som hos oss. Men den Coptiske kirke har ikke bare en forskjellig dato for julen enn oss, de har også egen kalender. Ikke "anno Domino" (herrens år) men "anno martyrium" (martyrenes år). Ved A.M. fra år 248, viser den Egyptiske kirken hen til det året Gaius Aurelius Valerius Diocletianus ble keiser. De mest omfattende og største kristenforfølgelsene i Egypt skjedde nemlig under keiser Diocletianus.
De siste femti år før Diocletianus hadde det Romerske imperiet opplevd ikke mindre enn tyve keisere utnevnt av senatet, og i tillegg var det var like mange som hadde tatt tronen ved bedrag og makt. Når Senatet utnevnte Diocletianus til keiser i år 248 e.Kr., så utnevnte han igjen sin venn Maximian som medregent og ansvarlig for det vestlige imperiet med Roma som hovedstad. Selv tok han hovedansvar for den østlige delen av imperiet med Bysants som hovedstad, og Egypt kom under hans herredømme. Denne løsning hindret nok at det Romerske imperiet gikk i oppløsning.
Selv om Keiser Diocletianus var relativt tolerant mot kristendommen når han kom til makten, så erklærte han ett forbud mot kristendom i år 303. Det førte til drap og forfølgelser over hele Romerriket, og i Egypt rømte kristne sørover i landet og ut i ørkenoasene for å unngå forfølgelsene. Likevel var det tusener av kristne som måtte bøte med livet for sin tro under Diocletianus.
Kristendomsforfølgelser hadde ofte skjedde før, og apostelen Markus blir regnet som den Egyptiske kirkes første martyr. Forfølgelser og drap av kristne skjedde også med jevne mellomrom etter Diocletianus, men ingen perioder overgikk de store og brutale forfølgelsene som skjedde under denne keiser.
Først når Islam kom til Egypt med hæren til Amr Ibn el As gikk fikk de Egyptiske kristne leve uten forfølgelser da Amr Ibn el As fulgte sin religion som befalte respekt mot andre religioner. Ikke minst "bøkenes folk", de vil si jødene med sin hellige Torah og de kristne med sin hellige Bibel - slik muslimene hadde sin hellige Koran.
Les også:
Fem sider om den Hellige Familie i Egypt
Fire sider om St. Antony klosteret, verdens første kristne kloser
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
