|
 Forsiden
 Egyptisk tidslinje
Førdynastisk tid
Dynastisk tid
Gamle riket
Mellomste riket
Nye riket
Sendynastisk tid
Gresk-Romersk periode
Kristen tid
Muslimsk tid
Nyere tid
 Utskriftsvennlig versjon
Profet Muhammeds liv - del 2
fra åpenbaring til hans død år 632
 |
Kuppel i Sultan Farag Ibn Barquq's sufiherberge
|
Vi har nevnt at Khadiga var den aller første som trodde på Muhammeds åpenbaringer. Av andre som helt i begynnelsen trodde på Muhammeds åpenbaringer var Abu Bakr, som var en av de rikeste og mest innflytelsesrike kjøpmenn i Mekka. Videre den berømte krigeren Talha, og Othman som også en innflytelsesrik person i Mekka. Othman ble senere kalif etter Abu Bakr.
Likevel, selv fire år etter Muhammeds første åpenbaring var det bare rundt tretti personer som trodde på profetens åpenbaringer. De fleste av disse var ikke innflytelsesrike personer som Abu Bakr og Othman, og en god del rett og slett slaver - ikke frie mennesker.
De ledende i Mekka så likevel Muhammed og hans ytterst få tilhengere som en trussel. Men de våget ikke å gå imot Muhammed selv eller hans mest innflytelsesrike venner. Derfor var det at de valgte seg ut de uten innflytelse og slavene som ett lettere "bytte". Disse ble så torturert og truet til å forlate sin nye tro, og det var bare en av slavene som klarte å motstå denne mishandling. Den slaven ble til slutt frikjøpt av Abu Bakr.
Slike hendelser fikk Muhammed til å innse at han måtte gjøre noe for å beskytte sine svakeste tilhengere. Han anbefalte dem så å dra til Abessinia (Etiopia) da keiseren der ville gi dem beskyttelse. I år 616 dro fire kvinner og elleve menn i all hemmelighet til Abessinia, og i løpet av det neste året var antallet som søkte landflyktighet i Abessinia over hundre personer. Når de ledende i Mekka fant ut at slaver hadde rømt til Abessinia, sendte de Amr ibn el Az som deres utsending til kongen i Abessinia. Han ankommer dit med store gaver og ber herskeren utlevere de rømte slavene. Keiseren avslo gavene og nektet å levere ut gruppen med profetens tilhengere.
Det skal nevnes her at det er samme Amr ibn el-Az som i år 639 leder en muslimsk hær på fire tusen mann til Egypt og deretter driver det Bysantinske overherredømme ut av landet. År 625 kommanderte han en avdeling i Uhud slaget mot en mindre muslimsk hær. Fem år senere red han sammen med en annen berømt general (Khalid bin Walid) fra Mekka til Medina hvor begge konverterte til Islam. Amr ibn el-Az er general under de fire ortodokse kalifene (Abu Bakr, Omar, Utman og Ali) og helt frem til Muawiya som flytter kalifatet fra Mekka til Damaskus.
Men når Amr ibn el-Az kommer tilbake til Mekka fra Abessinia med uforrettet sak, vokser motstanden mot Muhammed. For å dempe denne konflikten brukte Abu Talib sin posisjon i Mekka for å beskytte profeten. Han fikk igjen noen få nye tilhengere, og av disse kjenner en til Muhammeds onkel Hamsa og Omar som senere ble en av de ortodokse kalifene.
De øverste i Mekka bannlyste til slutt profeten og hans tilhengere. De søkte så beskyttelse i en beskyttet dal i utkanten av byen. Det var nå bare tolv tilhengere sammen med Muhammed, de andre hadde dratt i landflyktighet til Abessinia. Kort sagt, det så ikke så lyst ut for den nye religionen. Men da den lille muslimske gruppen knapt hadde mat igjen, så kom det en delegasjon av fem ledende representanter fra de viktigste familiene i Mekka til Muhammed. Disse bad dem om å komme i fred tilbake igjen til Mekka.
Det var gått åtte år siden erkeengelen først hadde kommet til Muhammed, og dette året ble i ettertid betegnet som "sørgeåret". Først døde Abu Talib, og bare tre uker etter hans død gikk så profetens kjære Khadiga bort. I tillegg blir han regelrett forfulgt og stenet når han forsøker å dra til den nærliggende byen El-Taif.
 |
Kart som viser Mekka og Medina
|
Når alt ser som mørkest ut kommer det delegasjoner som innleder samtaler for å ønske muslimene velkommen til hans mors fødeby Yahrib. Der bodde det to arabiske stammer og tre jødiske klaner. Alene med sin nærmeste venn Abu Bakr forsøkte de å rømme fra Mekka til Yahrib i ly av nattemørket i begynnelsen av år 622. De vandret med hjelp av to kameler som Abu Bakr hadde holdt klar, til fjellet Thor. Der fant de en hule som de søkte tilflukt i. Når man i Mekka oppdager at profeten er borte, satte man igang en storstilt leteaksjon utenfor Mekka. Da sier legendene at Gud befalte edderkopper til å veve ett spindelvev foran inngangen til hulen Muhammed og Abu Bakr hadde søkt tilflukt i. Etter to netter i hulen fortsetter Abu Bakr og Muhammed mot Yahrib, byen som etter profetens ankomst fikk navnet "Medina el Nabbi" (profetens by), eller rett og slett Medina.
Ett tema rundt profeten Muhammed i dag, er flerkoneriet. I den sammenheng skal en først huske at han levde monogamt med en kvinne fra han var 25 år til Khadiga dør når han er 51 år gammel. Etter Khadigas død gifter han seg og får tilsammen 10 hustruer. Årsakene var mange, noen giftet han seg med da de var blitt enker etter at mennene deres hadde falt under felttog sammen med profeten. Andre giftet han seg med for å sikre dem mot fattigdom, sult eller ett liv videre som slaver, og andre igjen av strategiske eller politiske årsaker. Yndlingshustruen ble Aisha, den unge datteren til hans beste venn Abu Bakr. Ved siden av de spesielle årsakene til hvert av ekteskapene, så var han heller moderat sett i ett gammeltestamentelig perspektiv. Moses hadde hatt flere hustruer, David hadde hatt seks koner og mange konkubiner mens Salomo hadde hatt 700 koner og 300 konkubiner.
 |
Inngangsdetalj, Sultan Hassan moskeen
|
Tilbake til flukten fra Medina da denne i ettertid blir kalt Hegira eller Hijra. Hijra blir senere startpunktet for den Islamske tidsregning. Derfor fikk den islamske kalender "E.H" etter årstallene ("etter Hijra") mens den kristne kalender bruker forkortelsen "E.Kr." ("etter Kristus"). Måneåret som starter i år 622 e.Kr. blir derfor år 1 E.H. i den islamske kalender.
De arabiske stammene i Medina tok snart imot Muhammeds åpenbaringer, og til å begynne med var også de jødiske klanene positive til ham. Han forkynte en Abrahamistisk lære, og selv om de ikke anså ham som den Messias de ventet på - så var han bedre enn flerguderiet de arabiske stammene opprinnelig representerte. Men da jødene hørte at profeten forkynte at Jesus var Messias og at det ikke ville komme noen annen Messias, ble de motstandere av profeten og hans lære. Så langt gikk dette at de forrådte ham og forsøkte å hjelpe Mekka med å okkupere Medina.
Etter at Mekka mislykkes med å okkupere Medina, fikk profetens tilhengere i år 629 anledning til å gjennomføre den mindre pilegrimsreise til Mekka. Samme år drar profet Muhammed til Mekka sammen med 2000 muslimer. Etter denne pilegrimsreisen konverterte flere i Mekka til islam. Dette ble for mye for mange av de ledende i Mekka som angrep en av profetens nærmeste alliansepartnere. Som svar på dette angrepet dro profeten til Mekka på sin legendariske kamel med en hær på 10000 mann. Mekka overga seg umiddelbart til Muhammed, og midt i denne totale overgivelse fra den by som hadde brukt så mye krefter på å forfølge og krige mot profeten og hans tilhengere, så tilgir ham dem alt og gir amnesti for alle innbyggere i Mekka.
Det eneste Muhammeds hær gjorde mot Mekka var at de ødela alle avgudsbildene som befant seg rundt Kaba. Like etter dette sendte alle stammene på den arabiske halvøy representanter til Muhammed der de gav sin lojalitet til profeten. 8. juli år 632, tre måneder etter pilegrimsferden til Mekka det året, dør profeten Muhammed.
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
