|
 Forsiden
 Egyptisk tidslinje
Førdynastisk tid
Dynastisk tid
Gamle riket
Mellomste riket
Nye riket
Sendynastisk tid
Gresk-Romersk periode
Kristen tid
Muslimsk tid
Amr ibn el-Az - Det Umayyadske dynasti - Abbasid dynastiet
Tulunidene - Ikhshidene
- Fatimidene - Ayyubidene
Bahri Mamelukk - Burg Mamelukk
- Ottomansk tid
Nyere tid
 Utskriftsvennlig versjon
Fatimidene i Egypt
- del 2 av Fatimidene i Egypt
 |
| Mandala fra Sultan Hassan moskeen i Cairo
|
År 936 kom Muhammed ibn Tughj til Egypt med en lang rad krigsfartøy til Cairo fra Damietta. Han inntok Cairo i august og det sies at befolkningen ønsket den nye herskeren velkommen. Året etter, i år 937 gav den Abbasidske Kalifen Al-Radi Bi Allah ham tittelen Ikhshid, en persisk tittel som betyr hersker.
Kulturen og arabisk litteratur fikk en blomstringstid under Ikhshidene. Før Muhammed ibn Tughj el Ikhshid døde, hadde Ikhshid satt evnukken Abu el Misk Kafur som formynder for sine sønner som viste seg som ganske udugelige herskere. Abu el Misk Kafur er beskrevet som mørkhudet, rund og hjulbent, svært jovial som hans navn som betyr "far til musk og kamfer". Ikhshidene hersket da over Egypt, og større deler av Syria.
Hoffet nøt mengder med mat, vin og søtsaker. Dagens hovedmåltid var "åpent hus" for alle byens innbyggere, og det fortelles at det daglig ble tilberedt 100 lam, 100 sauer, 250 gjess, 500 høns og 1000 mindre fugler der duer var hoveddelen. For søtsaker gikk det daglig med rundt 100 krukker – og i tillegg behøvde det store tjenerskapet hver dag 850 kg kjøtt. Det var vanlig at man spiste til man nesten sprakk, og drakk gjorde man til man var full. En vinkrus tok over en halv liter, og de fleste drakk mange krus hver kveld.
Musikk og dans var høyt priset, men ingen av kunstnerene ble så opphøyet som dikterne. Den berømte dikteren al-Mutanabbi (915-965) var blant disse poetene. Når Abu el Misk Kafur gikk bort i år 968 var Ikhshids sønnesønn ikke voksen, og den fatimidske kalifen El Muiss hadde under flere år lagt planer for invasjon av Egypt.
Hovedstaden Fustat el Misr var en ryddig by og en kjøpmann som ikke holdt de faste prisene ble straffet offentlig. Høyhus på opp til syv etasjer var vanlig, og disse kunne romme over 300 personer. På de flate takene ble en okse satt som kalv, og der vokste den opp men den gikk rundt og dro vann opp til taket som var dekket med blomster og frukttrær.
I år 1048 fortelles det om en rik kristen kjøpmann som viseren henvendte seg til for hjelp da Nilen ikke hadd gitt den nødvendige oversvømmelse og hungersnøden satte inn. Kjøpmannen forklarte viseren at han gjerne ville hjelpe, og informerte at viseren ikke skulle bekymre seg da han alene hadde et kornlager som ville brødfø befolkningen i seks år fremover.
I dag er det dessverre ingenting igjen av Fustat el Misr. Et par hundre år senere kom Kong Amalrik av Jerusalem med sin korsfarerhær for å okkupere Egypt. Da Amalrik kom til deltaet i år 1168, inntok de først byen Bilbeis. Der lot han hele befolkningen massakreres og henrettes, inkludert kvinner, barn og eldre.
For å unngå at korstogsfarerne gjorde det samme med hovedstaden, bestemte herskeren seg for å brenne ned hele Misr slik at den gamle hovedstaden ikke ble benyttet for å ta den nye bydelen El Kahira. Brannen varte i 54 dager og mens den tykke røken holdt korstogsfarernes hær på avstand, flyttet befolkningen i Misr til El Kahira. Ikhshididernes tid i Egypt er derfor borte, og det eneste som stod igjen i dag i dette området er Egypts første moské, Amr moskeen.
 |
Detalj fra en kiswa for Kabaen i Mekka,
oppbevares i Khedive Tawfiks gravsted i Cairo
|
Fatimidene i Egypt
År 969 til 1171
En slave, en by, et navn og en ravn.
Fatimidene hersket i Nordafrika helt frem til Egypts grenser når de okkuperte Egypt i år 969. Med Fatimidene var det ikke bare nye herskere som kom til det Sunni-muslimske og kristne Egypt, det var også en ny form av Islam - da Fatimidene tilhørte den islamske minoriteten shia-muslimene. Deres gren av shia-muslimene hadde tatt sitt navn fra profetens datter Fatima.
En hovedforskjell mellom ortodokse sunnimuslimer og shia-muslimer, er at de første ser på valg av sin leder som en hjørnesten i det muslimske samfunn, da med henvisning til valget av de tre første kalifene som fulgte profet Muhammed (Abu Bakr, Omar og Othman).
Ortodokse Sunnimuslimer hevdet at herskerekkefølgen måtte følge et "guddommelig" valg ved at Islams ledere burde følge arvelinjen fra profetens familie. I tillegg nevner Shia-muslimene en Imam som er usynlig for menneskene, men som en dag skulle vise seg som en form for muslimsk Messias.
Etter Fatimidene og deres kalif, Al-Muizz hadde fått herredømme i Egypt, ble deres makt styrket i regionen. Før han døde ble Al-Muizz godtatt som kalif for Mekka og Medina, hoveddelen av Syria, og Nordafrika fra Marokko til Egypt. Som herskere i Nordafrika stod Fatimidene også frem som en sterk sjømakt, og flåten deres angrep fremmede kyster så langt unna som i Frankrike.
Når de okkuperte Egypt var det under deres fjerde hersker, El Muizz. Hans betrodde slave, Gohar, inntok først Alexandria med hundretusen mann. Der møtte Fatimidene liten motstand da hele landet var utarmet etter hungersnød og epidemier. Nilens oversvømmelse hadde flere år på rad vært under det nivå som ville gitt bøndene en rimelig avling. Bare i Misr hadde en halv million mennesker mistet livet, så Gohar møtte like liten motstand i Misr som i Alexandria.
Litt nord for Fustat el Misr valgte Gohar seg ut et område, og målte opp et firkantet areal hvor hver side var litt over en kilometer. Dette skulle bli den nye byen Al Mansuriya, et navn som betydde "den seirende". Nå var Gohar svært opptatt av astrologi, og det var derfor av stor betydning for ham hvilken planetkonstellasjon som var gjeldende når de første spadetak som grunnla byen ble tatt. Rundt det nye byarealet som var valgt var det spent opp en tråd med små bjeller, og når den riktige planetkonstellasjonen var til stede skulle astrologene ringe disse slik at arbeidere kunne utføre de første spadetak som grunnla byen.
I denne gode plan var det en ting hverken Gohar eller astrologene hadde regnet med - og det var en ravn som plutselig landet på den oppspente tråden. Ravnens landing fikk de små bjellene til å ringe, og arbeiderne tok pliktskyldigst de første spadetak. Stort verre kunne det ikke ha vært for Gohar, for i akkurat det øyeblikket stod krigsplaneten Mars i den sterkeste posisjon. Astrologene sa dette var svært uheldig for byens skjebne, så Gohar ønsket å mildne Mars gjennom å gi den nye byen dens navn. På arabisk heter denne planeten el Kahir, og egypts hovedstad heter derfor fortsatt den dag i dag El Kahira. I en sjebnens dobbeltbetydning kan El Kahira også bety "den seirende", slik byen egentlig skulle hett - før ravnen landet.
turer - hotell - ekspedisjoner
www.egyptmyway.com/kontaktformer.html
 Til Toppen
Til Artikkelliste
Utskriftsvennlig versjon
Artikkel, foto og webdesign, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
Except where otherwise noted, this site is
licensed under a Creative Commons License.
|
