|
Pyramider - Å Hellige Frihet
Er det noen som allerede har gjettet hva den hellige familie så på vei til Nilen fra Natrondalen?
Det følgende er hva du kunne lese i den forrige artikkel:
"Plutselig en morgen vokste det opp noe gigantisk i horisonten, det var det hvite hus - hus..."
Før vi går videre må det sies at det fantes ingen faraoer i det gamle Egypt. Årsaken til en slik uttalelse er at ordet "farao" ikke er den virkelige Egyptiske tittel, men Bibelens versjon av ordet "Per-eo". Per-eo betyr "Store Hus" eller "Hvite Hus", og en slik kongetittel fortjener en kort forklaring:
Begrepet hus ble benyttet da kongeguden Horus tok bolig i ett menneske, og det utvalgte mennesket ble dermed Per-eo (eller bolig/hus for kongeguden Horus). Når dette menneske til slutt dør, forlater kongeguden den avdøde Per-eo og tar bolig i ett nytt menneske som slik blir Egypts nye Per-eo. At det var ett hvitt hus har sannsynligvis sammenheng med at murene rundt Per-eos palass i pyramidetiden (Gamle Riket) var hvite.
Ja, nå vet du hvor Amerikanernes Hvite Hus egentlig kommer fra. I det hele er USAs Egypt-fiksering ganske påtagende - tenk bare på dollarseddelen med en pyramide, og obelisken med sin høyst symbolske plassering i Washington. Som om ikke det var nok, hva med Frihetsstatuen i NY?
Tillat meg å bli avsporet i denne fortellingen om den hellige familie da mange har spurt om historien til Frihetsgudinnen. Historien ble først fortalt meg av den Egyptiske journalist, TV-personlighet og billedkunster, Hassan Osman.
Det hele startet når Khedive Ismail, Egypts visekonge som var involvert i byggingen av Suezkanalen, bestemte at denne viktige forbindelseskanal måtte ha en stor statue ved sin nordlige inngang. Han kontaktet den Franske skulptøren Frèdèric Auguste Bartholdi, som umiddelbart startet arbeidet på statuen. Hans ide var at denne store statuen skulle representere en Egyptisk jordbrukskvinne som holdt en fakkel i handen for å vise sjøfarere inngangen til den trygge Suezkanalen.
Frèdèric Auguste Bartholdi gjorde skulpturen ferdig til riktig tid og ikke som Verdi som var ett år for sent med sin Opera Aida som også var bestilt av Khedive Ismail til åpningen av Suezkanalen. Men for skulpturen var problemet at den skulle fra ferdiggjort modell til stor skulptur, og det ville kreve svært store pengesummer, og det var der og da ikke lett for Khedive Ismail. Visekongen hadde mildt sagt ett gigantisk pengeforbruk, noe som blant annet kommer klart frem i Alan Mooreheads bok "The White Nile":
"Det var ikke bare ærlige menn som Baker og Gordon som var tiltrukket til hans tjeneste; en pestsverm av spekulanter falt også inn over Egypt og de manipulerte seg med enkelhet mot sitt mål som var å bruke opp Ismail's penger raskere enn han kunne låne dem. I runde tall hadde Egypt en nasjonalskyld på £3,000,000 når Ismail tiltrådte som visekonge, og det tok ikke lang tid før han hadde klart å forvandle landets skyld til £100,000,000 - og det i en tid pund var verd to eller tre ganger det som det er verd i dag."
I tillegg til ovenstående, hadde Khedive Ismail politiske konflikter med Frankrike og England. Derfor fikk han heller ikke flere lån som han blant annet behøvde for å få virkeliggjort statuen til Suezkanalen. Brevveksling mellom Egypt og kunstneren viser at når kanalen ble åpnet med gedigen festivitas i 1869, så stod den ferdige skulpturmodellen fortsatt i kunstnerens atelier.
Noen år senere spør den Franske stat Barholdi om en skulptur som skal være Frankrikes gave til USA for å markere 100 års uavhengighet i 1876. Men dette oppdraget viser seg også å ha mindre midler til rådighet enn ønsket, så statuen opprinnelig laget for Khedive Ismail og Suezkanalen blir benyttet. Fakkelen skifter hånd og noen andre mindre forandringer er alt som blir gjort.
Derfor er resultatet ikke bare Norsk bronse fra Karmøy som står i New York, men en vaskekte Egyptisk bondekvinne som står der som ett symbol på Amerikansk uavhengighet. Enda ett eksempel på Egyptiske refleksjoner i USA.
Nå tilbake igjen til den hellige familie som helt sikkert møtte mange bondekvinner under sin reise. Lite visste de at en Egyptisk bondekvinne til slutt ville ende opp som 46 meter høy statue i ett kommende verdensmetropol.
De passerte pyramidene og sfinksen og kom til det som tusen år senere skulle få navnet "Den Seirende By", El Qahira. Når den hellige familie kom het det "Memphis" på vestbredden de kom fra og "On" eller "Heliopolis" på østbredden der Cairo skulle oppstå. Nær elvebredden var det ett stort Romersk fort - og det er dette området som ble kalt Babylon.
For pilegrimer som reiste til de hellige land i middelalderen så var det ett sykomortre som den hellige familie hvilte under nær tempelområdet i On, som var ett av de mest besøkte pilegrims stedene. Treet står enda i al-Matariya distriktet i Cairo, og det påståes av de som har sin menighet rundt det, å være det samme tre - eller at det som er her er en direkte avlegger av treet. I dag er dette kjent under navnet "Den hellige jomfru Marias tre".
Kontakt oss
www.egyptmyway.com/best/kontakt_former.html
 Til Toppen
 Til Fotogalleriet
 Til Artikkel liste
 Utskriftsvennlig versjon
Rettighetene for denne siden
er under en Creative Commons Lisens.
Tekst & foto, Arnvid Aakre
www.egyptmyway.com
|
